Noen reiser til Alpene for å stå på ski. Noen reiser til syden for å bade. Andre drar til Folgefonna og gjør begge deler.
Også er det sjekkinga, da. Den står i et udiskutabelt fokus. Ada Lea (17), Ingeborg Døsen (16) og Ane Rasmussen (17) fra Haugesund titter forventningsfullt mot Espeland camping. De sitter og dingler med bena fra toppen av skaterampen på området til Folgefonna ski- og snowboardcamp. Snart kommer et busslass med ungdommer fra Oslo.
Jentene fra Haugesund er tre av rundt 100 deltakere på campen, og i tillegg til arrangementet er campingplassen er full av partytelt og andre provisoriske soveløsninger. Her bor de litt eldre ski- og snowboardentusiastene som er på tøylefri tur.
- De fleste guttene på vår alder bor i telt fordi det er billigere. Også kan de drikke, ler Ingeborg
For teltbeboerne er boomblaster, nudler og øl er viktige ingredienser. Kanskje også litt mascara for jentene som vil imponere overtallet av gutter i området. I kjellern på låven til den lokale bonden, Espeland pub, samler de lovlige seg for et glass etter midnatt. Kommunen har bestemt at morroa er over allerede 01.00. Haugesundjentene syns ikke det gjør noe. Enda. For på campen er alkohol og nattevandring i mot reglene.
- Men siste kvelden er det ikke så nøye da, sier Ada.
- Da kan vi bryte reglene, mener Ingeborg.
Ane nikker bekreftende.
På nordsiden av Norges 3. største isbre, Folgefonna, finnes et skisenter som trekker ungdom fra inn- og utland til det lille Jondal i sommermånedene. Mest folk er å finne de to ukene i begynnelsen av sommerfeiren, da ski- og snowbaordcampene arrangeres.
Hver morgen fylles busser med campere som higer etter å komme seg i bakken.
- Hvor er Ada?
Da klokka er 09.30 og bussen skal kjøre, kommer Ada løpende fra hytta. Jentene har holdt av et sete til henne, og med alle på plass starter turen opp mot isbreen.
- Jeg er så jævli trøtt, mener Ane, og virker totalt uberørt av at veien opp til fjellet så vidt er bred nok for én bil med stup ned på begge sider stort sett hele veien.
Ada er den eneste av jentene som står på snowboard – de andre to prøver å bli gode på twintip.
- Det skulle vært en egen jentepark i bakken, sier Ingeborg.
- Ja, det er ikke så flaut å dumme seg ut foran jenter, fortsetter Ane.
Det finnes jo egne jentecamper?
- Dit ville jeg aldri reist, sier Ada bestemt.
- Vi må jo ha noe å gjøre på kvelden og.
De andre jentene er enige, og forteller hvor viktig varmestua er.
- Der studerer vi guttene, finner ut hvem som er potensielle, smiler Inga.
- Alle med briller og lue er jo dritkjekke på avstand.
Likevel virker jentene å ha klare preferanser.
- Det er når de tar av seg brillene man ser hvem som er fine, mener Ada.
- Klærene er veldig viktig. Han kan ikke ha bandana. Det beste er hvis han har fine klær, men er flink også, utdyper Ingeborg.
De andre jentene er enige med Inga. En stakkar med bandana går fordi. Jentene ler.
- Det er litt last year, liksom. Jeg har en liten bandanakolleksjon hjemme, men nå bruker jeg de heller på hodet.
Nede i dalen etter nok en dag i bakken titter Haugesundsgjengen misunnelig bort på de litt elder guttene på andre siden av plenen. De har bil. De kan dra på stranda i Jondal og på Spar-butikken når de vil. Jentene må vente til bussen kommer. Hvis den kommer.
- Neste år skal vi ikke være med på campen, men vi skal hit for det, sier Ada.
- Da kan vi gjøre som vi vil, og stå opp når vi vil.
Vil dere heller hit enn til syden?
- Oi, den var vanskelig, sier Ingeborg og tenker seg om.
- Det er noe med at man får hele pakken her. Vinter og sommerferie i ett, liksom. Og masse folk med felles interesser.
Ada mener at man kan gjøre begge deler. Og jentene vil heller til fonna enn konkurrenten Stryn.
- Fonna er mye nærmere Haugesund, sier Ingeborg.
- Og parken er visst mye bedre.
Jentene hadde som mål å bli bedre på rails. Også ville alle lære seg 360. Det gikk ikke så bra med de sportslige målsetningene, men desto bedre med forventningene til turen.
- Ingen av oss vil hjem, vi kunne levd minst en uke til på nudler, utbryter jentene.
Hjemme i Haugesund må jentene forberede seg på nok et år på Vardafjell videregående skole. Men de har i alle fall noe å glede seg til. Da skal kidsa alene på tur.
- Det blir sikkert noen elendige middager, men det er litt av sjarmen. En tur til Fonna er et minne for livet, konkluderer Ingeborg tilfreds og ser tilbake på vintersommerferien.
