Anmeldelse: Tropic Thunder

Vietnamfilmen «Tropic Thunder» sliter med budsjettoverskridelser og primadonnaskuespillere.

For å redde filmen og øke realismen bestemmer regissøren seg for å isolere liksomsoldatene dypt inne i villeste jungelen. Alt går imidlertid ikke etter planen, og plutselig må skuespillerne kjempe en ekte krig.
Ben Stillers nyeste komedie er tro mot filmspråket fra filmer som «Apokalypse Nå!» og «Platoon», ispedd mengder av parodier, «realistiske» innvoller og avsprengte kroppsdeler. Stiller har tydeligvis sans for sort splatterhumor.

Samtidig er castingen herlig bisarr. Robert Downey Jr. gjør en av sine merkeligste roller noensinne som australsk skuespiller med fem Oscarer under beltet, så «in character» at han har operert pigmenteringen i ansiktet sitt for å se afroamerikansk ut.

I tillegg er Tom Cruise i god form, som en ekstrem Ari Gold-type, skallet og iført fatsuit. Kuriøst og meget severdig, bortsett fra et par sekvenser hvor han danser til hiphop. Ha ha, liksom. Var idiotene bak Meet The Spartans på besøk den dagen?

Noen feilskjær til tross, «Tropic Thunder» føles deilig over the top, som om «Dodgeball» og «Rambo» skulle pult og fått et kjærlighetsbarn. Og, når replikkene til Downey inkluderer potensielle klassikere som «I’m a lead farmer, motherfucker!» og «Never go full retard», lander filmen trygt på riktig side av komijungelen.

4 av 6
Av Martin Bergesen