Spirit

Lars Vaular åpnet kvelden før superhypede Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen. Les vår dom.

Etter ryktene om en legendarisk konsert på Urørt-festen i Trondheim tidligere i vinter, var forventningene til Lars Vaular akkompagnert av band enorme. Publikumet, med konferansier Erlend Øye i spissen, kom kjapt i stemning da bergensgutten åpna med en cover av ”Nothing but a g thang”.  Videre kom slagere for de som kjenner Lars’ diskografi, og den nye låta ”Lovløs” som vitner om gode ting i vente av den kommende skiva.

Det er gøy å se hvordan rockerne omfavner Lars som deres aller kjæreste favorittrapper, der de roper med han på avslutningslåta ”Mer, mer, mer”. I sisteverset sier Lars ”…kun 15 mann på showet, men på neste blir det 16”, hvilket på en måte er fortellingen om Lars sin fanbase. Han er rockernes og rappernes yndling, og venter bare på at folket skal finne han.

John Olav Nilsen og Gjengen
Endelig skulle alle de som ikke fikk plass på Mono i desember få se Bergens-hypen i levende live. Med det norske flagget i hendene kommer John Olav selv ravende inn på scenen litt etter resten av bandet. Det er en hel del flere folk på Rockefeller når klokka har passert 22.00 – mange av dem blanke i øya etter få minutter. John Olav Nilsen har nemlig en unik evne til å formidle den smerten som tydeligvis lever i han. Han er ekte og troverdig som få, og selv om bandet er særdeles hanglende rent teknisk, er hele prosjektet så rørende og lovende at de kanskje leverte By:Larm-torsdagens beste konsert.

Fjorden Baby
Som den andre, og åpenbart største, delen av hypen fra byen i vest (rockefeller var stappa) skulle man tro Fjorden Baby! skulle toppe John Olav Nilsen og Gjengen. Den gang ei. Utgangspunktet deres er godt: Fjorden Baby! er et band med ivrige flinkiser som ganske tydelig digger å spiller sammen. Men det virker ikke som de liker like godt å spille for folk. For selv om låtene sitter som støpt og trommisen er helt rå, er konsertopplevelsen gutta fra Loddefjord gir oss en jevn strøm med jævlig mye lyd og veldig lite kommunikasjon. Du vet sånn: ”Hei, vi er Fjorden Baby!” eller ”Tusen takk”, eller.. Bare se på publikum, kanskje? Gitaristen og keyboardisten prøvde å sjekke ut oss i salen et par ganger i løpet av halvtimen, men det hjelper lite med en frontfigur som gir totalt faen. Når det er sagt er ikke hypen ubegrunna. Den må bare begrunnes litt mer.

Av Christine Dancke