Puleprat: Hva er datingreglene?

Jakten er halve moroa. Hvertfall for den som jakter.

Norge er best på likestilling påstås det stadig vekk. Hvordan måler man det egentlig? Like muligheter for lik utdannelse? Likt rykte for antall sexpartnere? De samme datingreglene for begge kjønn? For det er jo sånn at Anna kan være rappkjefta i munnen uten å bli stempla som lite feminin, hun kan fint bli brannmann om hun bestemmer seg for det. Men kan Anna gå ned på den hun vil og når hun vil, uten å bli stempla som billig?

Nå må jeg spesifisere at jeg slettes ikke mener likestilling går ut på å ha seg med flest mulig uten å deale med konsekvensene av det. Så lenge hun føler hun eier sin egen kropp på sine egne premisser, og behandler den deretter burde vel det holde. Men uansett hvor mye man vrir og vender på det, er det ikke like allright for Anna å naile som det er for Tarik. Gir jenta for fort etter for en gutt som har prøvd seg på henne, blir ikke jakten så interessant og Anna blir et lett og billig bytte. Klarer hun derimot å «spille kortene riktig» på en ladylike måte (vennligst jamfør datingreglene som blir gjengitt omtrent månedlig i diverse jenteblader, a là:

1. ikke ha sex på første date
2. spille kostbar og hard-to-get
3. vente til han tar kontakt.

Jeg bruker et kjært internettbegrep for å uttrykke min frustrasjon: WTF? Hvilke politikere skal kjempe for at disse reglene blir sletta? Og at det ikke bare er gutter som får lov til å «jakte», og definere hva som er et lett byttedyr? Jeg så for ikke så altfor lenge siden en dokumentar om den afrikanske villkatten, og hvor glad den var i å jage små dyr. Det endte med at den enten ble lei og kasta vekk dyret, eller spiste det opp. De sa jakten var halve moroa. Med mindre man var musa.

Halve Fitta