Duene flyr høyt og fint, og er mer interessant enn Rybak – mener vår anmelder. En firer på terningen!
Doves
«Kingdom of Rust»
EMI Records
Sjanger: Alternativ pop
4 av 6
Doves fjerde studioalbum flyr høyt.
Doves «Kingdom of Rust» er et solid album med sine vakre øyeblikk, og mindre vakre øyeblikk. Dette er bandets fjerde studioalbum som de har brukt fire år på, og innsatsen høres. Det er som sagt, et solid album med bruk av spennende effekter som låter bra i harmoni med resten av lydsporene. Det er uten tvil blitt lagt mye arbeid i albumet, og kudos til Doves for å bruke ordentlig tid på albumet sitt istedenfor å spytte ut uønsket makkverk etter makkverk.
Vokalen er kanskje ikke den mest revolusjonerende, men den glir fint inn med resten av musikken, og fjerner ingenting fra opplevelsen. Gitarene er brukt på spennende måter, og harmoniene høres bra sammen. Trommene glir fint inn, og er verken for kjedelige, eller for over-the-top. Musikken er gledelig å høre på, men til tider kan albumet være litt følelsesløst, og minner til tider litt om Coldplay, særlig sangen «The Greatest Denier» får deg til å lure på om dette var originalt en Coldplay sang som blåste av sted og havnet på pulten til Jimi Goodwin (vokalisten).
Albumet skrur opp tempoet litt på sanger som «The Outsiders» og «Compulsion», men sistnevnte høres ut som en dårlig cover av Blondies «Rapture». Plata «Kingdom of Rust» er et fint alternative album blandet med pop, og er beroligende, fengende, men egentlig ganske lett å glemme. Ingenting tar ordentlig tak i deg. Men når sant skal sies, så banker «Kingdom of Rust» dritten ut av all annen pop på banen med en slegge større enn irritasjonsfaktoren til «Fairytale» av Alexander Rybak (Måtte Bruce Lee fordømme dens fengende felespill), og er et solid album fra britiske Doves.
Anbefalt: Få søsteren din til å kjøpe det, og hold det som gissel helt til hun gir tilbake gitarforsterkeren din.
Av Tom Bagstevold
