Charlie Bronsons konstante aggresjon gav ham økenavnet «Britain’s most violent prisoner», nå kommer filmen om ham.
- Bronson
- Regi: Nicholas Winding Refn
- Med: Tom Hardy, Matt King, James Lance
- Karakter 5
Det var et enkelt lite ran som puttet Charlie Bronson (fangen, ikke skuespilleren) bak murene. Men det er den konstant aggresjonen som gav ham økenavnet «Britain’s most violent prisoner» som har holdt ham der, bak lås og slå i over 30 år nå, mye av tiden i isolat.
Biografiske filmer av denne typen kan lett bli kjedelige, med møysommelig struktur og overdrevet respekt for kildematerialet. Ikke så her. Filmen er en regelrett bisarr fremstilling av Bronsons liv, og tar seg gjerne friheter med virkeligheten om den finner det formålstjenlig. Mye hviler på skuldrene til hovedrolleinnehaver Tom Hardy. Han har heldigvis pådratt seg grusrøst og hengitt seg totalt til råskapen, slik at han på mange måter blir en slags G.G. Allin uten musikk eller andre holdepunkter.
Og Hardys Bronson? Han vil bare slåss, virker det som. I blant kan han finne på å ta fengselsvakter som gisler, bare for å lokke til seg andre vakter han kan jule opp. Hvorfor får vi aldri helt svar på, men i bakgrunnen lurer en drøm om å bli berømt. Det hele er lagt opp som et varitèshow, vekslende mellom virkelige episoder og monologer fra en scene foran et fantasipublikum.
Sirkuset kunne lett gått over styr, men det er gjennomført med store mengder mennesklighet og verdighet. Bronson fremstår som en person, ikke et monster. Men, i det du begynner å se personen, kan han godt finne på å slippe løs demonene. Du vet aldri helt, og det gjør at «Bronson » overrasker helt til sluttstreken.
Martin Bergesen
