Spirit

Last Stop 174 har premiere i dag.

• Last Stop 174
• Regi: Bruno Barreto
• Med: Michel de Souza, Michel Gomez, Chris Vieanna
• Karakter: 3

Da unge Sandro do Nascimento, et tidligere gatebarn, kapret en buss i Rio de Janeiro i 2000 kan gisseltakeren neppe ha ant at han ville bli ansett som fascinerende nok til å fylle to filmer i etterkant. I 2002 kom «Bus 174» om selve kapringen, mens denne filmen konsentrerer seg om kaprerens liv. Sandro selv har ikke sett noen av filmene, fordi han døde av kvelning rett etter at politiet hadde pågrepet ham.

Slumfilm fra Rio er etter hvert blitt en sjanger hvor vi forventer Ã¥ bli servert harde realiteter, og flere scener i «Last Stop 174» lever opp til konvensjonene. En dame blir skutt i hodet pÃ¥ grunn av en hÃ¥ndveske, mens dødsskvadroner rensker bort gatebarn. Likevel, det avslappede tempoet regissør Barreto har valgt plasserer denne filmen langt fra voldsorgier som «Tropa de Elite», heller er Sandros historie blitt en slags «Christiane F – Ã… være ung er for jævlig» lagt til Brasil i stedet for Berlin.

Barreto har spesielt valgt å fokusere på en sterkt religiøs kvinne som adopterte Sandro, og diktet en historie hvor hun ble frastjålet sin egen sønn, tilfeldigvis en venn av Sandro. Akk, skjebnens spill, typ. Denne løsningen (pluss en overforklart symbolikk som involverer et knust melkeglass) føles stadig mer konstruert helt frem til filmens siste bilde, som kommer 15 minutter for sent. Her er både fine rolleprestasjoner og et par glimt av håp i all elendigheten, men filmen føyer seg ikke inn i rekken av essensielle Rio-visitter på lerretet.

Martin Bergersen