«Hands» er en plate som som hårfint balanserer mellom forfriende naivitetog tenketom platthet.
- Little Boots
- Hands
- 679/Warner
- Karakter: 3
Det har vært iherdig dokumentert både i inn- og utland at britiske Victoria Hesketh legger pent lite skjul på sin elsk for den 3 minutters store posen med smågodt som utgjør Popsangen. Og selv om det (alltid) er ganske folksomt oppe på toppen av den popsirenebakken hun prøver å klatre opp, er Hands et verdig forsøk som graver seg et fint hull midt i skråningen. Noen ny Madonna er hun definitivt ikke, men det er da heller ikke Lady Gaga. Little Boots ender heller opp som en fattigmanns Gaga, en reserveKylie, en Smartprice Sugababes om du vil.
Flere av sangene her vil absolutt ta fokus bort fra både finanskrise og svineinfluensa en stund, men noe varig inntrykk henger ikke like lenge igjen som en Paparazzi eller til og med en That’s Not My Name. Når det er sagt, så er Hands en plate fylt med sanger som hårfint balanserer mellom forfriende naivitet og tanketom platthet. New In Town, Stuck on Repeat og Earthquake tilhører det første, men der hvor Remedy truer med å gå over i Somebody To Love og Hearts Collide ebber ut i limbo, er det lureste kanskje å kjøpe Florence&The Machine i stedet.
Baard Marius
