Spirit

Maria Bonnevie som Lea i Engelen, en rolle som ikke kan ha vært leve med.

• Engelen
• Regi: Margreth Olin
• Med: Maria Bonnevie, Gunilla Röör, Antti Reini
• Karakter: 4

Dette er historien om Lea (Maria Bonnevie) som vokser opp med en snill, men ettergivende mamma, som blir slått av stefaren. I voksen alder blir hun sprøtenarkoman og må gi bort barnet sitt mens livet hennes kjapt rakner i sømmene. Opprinnelig skulle «Engelen» være en dokumentar om regissør Margareth Olins venninne Pia, og det virker som om dokumentaristen ikke har klart å skille helt lag med det gamle prosjektet i overgangen til fiksjon.

Olin overbruker for eksempel sin egen voiceover. Den har vært en styrke i dokumentarene hennes, men når det her er hun og ikke Bonnevie, som forteller i «jeg»-form fra Leas perspektiv, føles det en smule merkelig. Noen deler av historien blir også behandlet for raskt og overfladisk, spesielt en sekvens på en avrusningsklinkikk.

Skjønnhetsfeil til tross, dette er en sterk film hvor Olin får naturlige og flotte presentasjoner ut av alle sine skuespillere. Maria Bonnevie ser regelrett hjemsøkt ut, i en rolle som ikke ka ha vært lett å leve med. Det er en tøff skjebne å skulle representere på film, og Olin kunne lett skrudd elendigheten opp til 11 på forsterkeren. Heldigvis har hun ikke falt for fristelesen, dette er ikke «Lilja 4-ever». Filmen er tung, men  aldri håpløs. I stedet ferde hun i gråsoner og tar det pene med det stygge. Selv en karakter som Leas stefar, som lett kunne blitt et rent monster, har mennesklige trekk som blir en motsats til den volden han utøver. Han blir forstyrrende, men gjenkjennelig, som filmen forøvrig.

Martin Bergesen