Dette er Flaming Lips på sitt mest surrealistiske og spennende.
- Flaming Lips
- Embryonic
- Warner
- Karakter: 4
Flaming Lips sitt tolvte album er likeså greit et dobbeltalbum. Ikke at det er noe nytt. 1997s Zaireeka var tross alt et kvadruppelalbum. Embryonic er nå likevel spekket med døvere titler enn det Weezer noen gang kunne drømme om, flere musikalske særheter enn The Hidden Cameras samlede B-sider, og omrent like langt fra den poppete verdenen av Yoshimi Battles The Pink Robots og At War With The Mystics som det Beyonce er fra De Lillos. Wayne Coyne er tilbake i særhetens og absurditetens anmasende boble, men som så ofte før, gjør han det med et så unikt og særegent lydbilde at det hele er meget underholdende.
Fra galaksetweakingen av ”Aquarius Sabotage” og råheten til ”The Sparrow Looks Up At The Machine”, gjennom et ukjent antall lydlandskap og multioverdoser av effekter, til den antemiske (og selvfølgelig grenseløst bizarre) ”Watching The Planets”, vil det være en grei overdrivelse å si at Embryonic er lyttervennlig. Den drar deg med fra den innerste kjerne til den mest bortgjemte galakse uten å tenke på konvensjoner eller struktur. Dette er Flaming Lips på sitt mest surrealistiske og spennende.
Baard Marius
