Spirit

Regissør Kisyoshi Kurosawa viser at han også behersker drama.

• Tokyo Sonata
• Regi: Kiyoshi Kurosawa
• Med: Teruyuki Kagawa, Kyôko Koizumi, Yû Koyanagi
• Karakter: 5

Tokyo. Gjemt bak de glorete neonlysene og Harajuku-ungdommene, finnes en adskillig gråere hverdag på de mange kontorene, hvor de såkalte «salarymennene» holder til. Stort sett underbetalte og overarbeidede, og i konstant fare for å miste jobben, har de en hverdag få ville misunne dem. Ryûhei Sasaki er en av dem, men har klart å sikre seg en forholdsvis god jobb. En dag blir han likevel arbeidsledig, og med null utsikter til annet enn drittjobber bestemmer han seg for å late som at han fortsatt er i arbeid.

Samtidig følger historien hans yngste sønn, Kenji, som må ta pianoleksjoner i skjul, kona, Megumi, som ønsker seg bort fra husmorlivet og eldstesønn Takashi, drivende uten mål og mening. Alt dette kommer sammen i et kritisk skråblikk på japansk familieliv og samfunn generelt. Her finnes alle de klaustrofobiske uskrevne sosiale reglene man forventer av Japan, men også lommer av humor og selvironi som lar en få igjen pusten.

Regissør Kiyoshi Kurosawa er nok mest kjent for skrekkfilmer som «Pulse», men her viser han seg også å beherske drama. «Tokyo Sonata» veksler fra kjøkkenbordsdrama til brutalitet og død, for så å gå over i absurde scener hvor husmoren drar på roadtrip med en raner for å finne seg selv. Det som likevel sitter sterkest igjen etterpå, er den mesterlig lavmælte scenen hvor vi endelig får høre sonaten filmens tittel henspiller på.

Martin Bergesen