Roger Ramjet.
Hver fredags ettermiddag legger Spirit ut en kanksje glemt, men akk så kjent, tegneserie fra åtti og nitti tallet. Her er det bare å la de gode minnene strømme på og legg gjerne igjen en kommentar. Alltid morsomt å mimre om “the good old days”.
Denne uken er det Roger Ramjet.
Roger Ramjet er ble først vist på tv i 1965 og har siden da blitt vist med jevne mellomrom. Serien handler om Roger Ramjet og Den Amerikanske Eagle Squadron. Roger Ramjet er en patriotisk og moralsk, men ikke alt for smart superhelt som skal redde verden med hjelp av hans Protein Energi Piller (”PEP”). Disse pillene gir ham styrken til tyve atombomber, men kun i tyve sekunder.
Ramjet blir ofte fanget når han er ute på oppdrag og må reddes av teamet sitt, The American Eagles, bestående av Yank, Doddle, Dan og Dee. Selv om det ser ut som crewet består av bare barn så kjører alle (untatt Dee) deres eget “ramjet aircraft”. Serien ble blant annet kjent for tegnefilmens lengde (episodene er ganske korte) og dens ulike referanser til populærkulturen som gjorde den underholdene for ulike aldersgrupper. (Informasjonen er hentet fra Wikipedia)
Vil du lese mer om Roger Ramjet kan du gå inn her http://en.wikipedia.org/wiki/Roger_Ramjet
20. november, 2009 klokken 11:22
Roger Roger Roger Roger!!!!!!!
20. november, 2009 klokken 11:23
Noen burde gi ut en DVD med det beste av de gamle tegneseriene. Barne-tv gir meg liksom ikke noe særlig lenger.
Kan dere lage en sak på den tegneserien med den bikkja som har så hes latter?
20. november, 2009 klokken 11:25
Dette var en veldig bra serie kan jeg huske.. Sønnen min likte denne godt.
Ellers vil jeg benytte anledningen til å hilse til min yndlingselev fra mine glansdager som lærer, Magnus..
20. november, 2009 klokken 12:03
Hei alle sammen
Dette var det kjedelige surret som gikk rett før HeMan. Det var sikkert banebrytende i 1965, men nå står den frem som tull. Det er omtrent som å sitte å se gamle episoder av Batman. Dere vet den serien der de klatret etter tau oppover vegger. Effekten var liksom bare at de gikk rett frem, men hadde snudd kameraet. Det var så rart hvordan alt ble trukket mot veggen de “klatret” på.
Intromelodien er derimotmeget iørefallende. Den setter seg rask og blir der.
mvh
Sofus
20. november, 2009 klokken 12:10
Husker kun den utrolig slitsomme sangen på introen og slutten. Gaaaad! :p
20. november, 2009 klokken 12:41
Denne serien er vel ikke verdt å huske?? Er jo bare surr og og piss og preik
20. november, 2009 klokken 21:08
Husker at dere gikk å sang på den ja, men husker ikke selve serien jeg. Men den ser jo rektig så arti ut!