Muse setter rammene for spektakulære live-shows.
- Muse
- The Resistance
- Warner
- Karakter 3
Som et romskip høyt over, og midt mellom storhet og parodi, wienerklassisismen og pølsebod, har Muse de siste årene skutt seg høyere enn noensinne. The Resistance er som sådan en naturlig stadion-oppfølger til Black Holes & Revelations, deres militær-tematiske konsept brakt til en utenomjordisk arena.
Matt, Chris og Dom blander Chopin, strykere,galopperende trommer, klapping, fotballrop og arpeggio til en sedvanlig gigantisk miks av Queen, ELO og ikke minst dem selv. Melodilinjer, riff og struktur fra Origin of Symmetry og Absolution blir kopiert og tweaket nok til å skape nye sanger, hvor Bellamy’s operatiske vokal alltid er nærværende og budskapet er klarere enn noen gang: Apokalypsen har kommet, ”de” må nedkjempes.
Mozart in Space, X-files, Spinal Tap, kall det hva du vil, men Muse setter rammene for spektakulære live-shows. ”Exogenis”-trilogien, ”Uprising” og ”United States of Eurasia” er blant de beste her, og er som sådan fabelaktige, men der hvor tittelsporet flørter med Robert Miles, og ”I Belong To You” kun er en lat kopi(parodi?) av dem selv, blir The Resistance til slutt en litt for klinisk affære.
Baard Marius
