Coheed & Cambria
Year Of The Black Rainbow
Roadrunner / Warner
Karakter: 3
Tegneseriemetal
Et metallband som har sirklet inn et dyptgående konsept basert på tegneserieromaner, som utgir progressive, delvis emoinspirerte album bærende vanvittige titler som Good Apollo, I’m Burning Star IV, Volume One: From Fear Through the Eyes of Madness, kan bare være LITT for mye ikke sant? Vel, Coheed & Cambria, som nå har karret seg frem til sin femte plate, hoverer mot toppen av listene i sitt hjemland over dammen, hvor deres grenseløst harry dog innovative hybrid av postcore, metal, glam og emo blir tatt hjertelig inn i varmen hos disillusjonert ungdom med altfor mye tid for hånden. For de av oss som er godt bevandret i Claudio Sanchez & cos tematiske verden, bringer Year Of The Black Rainbow (gudbedre…) lite nytt til en katalog med sanger som fortsatt ikke klarer å toppe metallklubbfavoritten A Favour House Atlantic. Det er fortsatt gitarriff, trommebrekk, dype basslinjer, allsang og hysteriske titler for alle penga (In The Flame Of Error noen?), men for alle andre enn blodfans blir dette altfor mye av det samme.
Baard Marius Barstein
ikke enig med deg
Nok en «forståsegpåer» som vel knapt har lyttet til materiallet en gang!
Du vil vel valgt å gitt skiver som Ænima, og Lateralus terningkast 2 av samme grunne.. hehe.. dette blir for dumt..
Hadde du lyttet!!? til denne skiva så ville du lagt merke til en del røffere, og mere proggete låter en hva gutta tidligere har levert!
Mye er av samme oppskrift som tidligere, mener de leverer ett mere komplett album en hva de tidligere har gjort!
Ett godt råd.. ikke anmeld musikk du ikke interesserer deg for, eller har sans for.. for så å forvente at folk skal ta deg alvorlig når du først anmelder noe som du kanskje har peiling på..
For Coheed har du ikke peiling på!
så enig