Som tenåring ble den australske artisten Sarah Blasko fortalt at verden skulle gå under. Det har hun ennå ikke helt kommet over.
Tekst: Hanne Jalborg
– Det var ekstremt. Jeg trodde ikke jeg skulle overleve til jeg var tretti, forteller Sarah Blasko til Spirit om den religiøse oppveksten. I dag lever den australske popartisten imidlertid i beste velgående (etter fylte tredve), og hun har rukket å gi ut tre album, det siste kalt ”As Day Follows Night”. Allerede har hun kapret sitt eget kontinent med musikken sin, og nå har hun kommet til Europa for å gjøre det samme her.
Dramatiske historier
Minnene fra oppveksten i Australia har hun med seg. Religion var en stor del av Blaskos oppvekst. Foreldrene var misjonærer, og de tok med seg Blasko og søsteren til flere forskjellige kirker for å finne den rette kristne tro.
Ikke alle kirkene pakket sitt kristne budskap inn i bomull. Av den karismatiske pinsebevegelsen ble Blasko servert fortellinger om spirituelle krefter og verdens undergang.
– Jeg tok inn alt sammen. For en tenåring var det merkelig, urovekkende og dramatisk å høre om disse tingene.
Men i dag har hun et mer avslappet forhold til kristendommen.
– Jeg respekterer folks tro, og jeg tror at det finnes mer enn vi kan forstå. Men jeg er ingen stor fan av religion. Kirken i dag virker lite relevant, og troen blir ofte knytta til makt og penger, mener artisten.
Langt opp i voksen alder sleit hun med religiøs overtro og skyldfølelse. Fortsatt kritiserer hun seg selv mye. Det gjelder også i musikken. Derfor var det kanskje bra at hun spilte inn det siste albumet ”As Day Follows Night”, for øvrig i samarbeid med svenske Björn Yttling fra Peter, Björn and John, på bare tolv dager.
– Jeg fikk ikke tid til å tenke meg om to ganger, jeg måtte bare stole på instinktene mine. Vi tok noen få, hele opptak av låtene og valgte ut det beste. Dermed hører man kanskje en sur tone eller en rar lyd på plata. Men låtene lever mer.
For intime låter
Blasko kom med debutalbumet ”The Overture & The Underscore” i 2004, etterfulgt av ”What The Sea Wants, The Sea Will Have” i 2006. Hun kaller det siste albumet sitt mest ærlige.
– Noen av låtene er så triste at jeg i begynnelsen ikke ville ha dem med på plata. Det var tøft for meg å inkludere dem, men samtidig veldig viktig. Jeg ville være sjenerøs med publikummet mitt, forklarer hun. Den mest personlige låta sier hun er ”Is My Baby Yours”.
– Det er bare gitar og sang på låta, og den er så sårbar. Hvis plata mi var en fortelling, ville sangen definitivt vært den mørkeste fasen for hovedpersonen.
Skandinaviske eventyr
Samarbeidet med svenske Björn har ført henne til Skandinavia flere ganger. På bloggen sin skriver Blasko om de ”skandinaviske eventyrene” hun har opplevd. Blant annet undrer hun seg over at vi skandinaver inhalerer når vi er enige i noe.
– Jeg liker det. Det gjør at det du sier, føles viktig – selv når det ikke er det, sier Blasko. Hun forteller også om den mystiske opplevelsen hun hadde da hun kjøpte en gammel, velbrukt skinnveske i Stockholm. Selgeren overrakte henne veska, som skal ha tilhørt bestemoren hans, med ordene ”lykke til”.
Ordene ga Blasko en dårlig magefølelse, og hun begynte å spekulere. Hun kom til at veska måtte ha en mørk fortidshistorie og være forhekset. Men foreløpig har ingenting gått galt med Sarah Blasko.
– Til nå tror jeg den bare har brakt med seg lykke.
As Day Follows Night er ute nå.
