Simen er i Bolivia for å jobbe med gatebarn i et halvt år. På reisen skriver han blogg for Spirit.no.
Bolivia har også sitt eget sykkelritt, slik som europeiske land som Frankrike, Spania og Italia. Forrige uke hadde ”Bolivia rundt” målgang i La Paz, og jeg var der for å oppleve ”folkefesten.”
I år var fjerde gangen ”vueltaen” ble arrangert, og vi var usikre på hva som ventet oss. Jeg synes det er litt ”slapt” å kalle dette for ”vuelta”(rundt) siden de sykler en rett strekning mellom to byer, men ”Linea a Bolivia” høres ikke like fett ut.
På alle rittets ni dager sykles det mellom 3000-4000 meter over havet, noe som fører til at det stort sett bare er deltakere fra Andes-regionen her. Tidligere har det ikke gått så bra med Bolivia, land som Colombia og Venezuela har vunnet mye, men i år ledet hjemmehåpet ”Juan Cotumba” før siste etappe.
Vi reiste nedover mot målområdet 2/3 timer før antatt målgang. Der drev noen menn og rigget opp det som skulle bli seierspallen. På veiene kjørte biler, og ingenting virket klart for sykelistene som snart skulle komme. Heldigvis var det et kjøpesenter like ved, så vi hadde noe å gjøre i mellomtiden.
Vi ut igjen litt før målgang, og nå hadde det samlet seg en stor folkemengde utenfor. Arbeiderne hadde gjort en flott innsats, det var gjerder, merket målgang osv, men fortsatt (5 min. før) løp de rundt og gjorde alt ferdig. Plutselig la noen merke til et stort hull i asfalten rett før mål, et selvsagt problem hvis massespurt. Heldigvis var de ”snartenkte,” og teipet en papplate over hullet.
De hadde også en storskjerm på plassen, men i stedet for å overføre tv-bilder (hvis finnes) så viste de bare reklame. Så da sto vi der og så på reklame, mens vi ventet på at sykelistene skulle komme. Vi viste ikke hvordan det gikk, og ikke om de hadde langt igjen. Men plutselig dundret tre menn inn mot mål. Jubelen var vill, og etterpå fikk vi vite at det ble tredobbelt-Boliviansk seier denne dagen.
Det ble tid for premieutdeling, og som resten av opplegget virket det litt halvveis. De delte ut lagpremiene til feil lag, så alle lag måtte opp på nytt. Hvem som skulle dele ut premiene hadde ingen avtalt, det var et fint rot. Ellers var det veldig hyggelig å være publikum her. Vi fikk snakke fritt med deltakerne. Det var en selger som gikk rundt og utnyttet varmen med å selge iskrem, og dette kjøpte mange av sykelistene. Veldig annerledes fra alt jeg har sett tidligere der utøvere bare drikker energidrikk, og blir ledet bort til lagbussen uten å prate med noen.
Simen
Tre siste fra Simen:
Heksedoktorer og lamafoster
Høydesyke
Leche de tigre
Linea a Bolivia – haha!