I La Paz finnes Alalay. En organisasjon som tilbyr gatebarn et sted å bo, et hus å komme til, et nytt hjem. Men det er også ”fordeler” ved å bo på gata. Det er som å flytte ut, du har endelig frihet og ingen forpliktelser. Du kan gjøre som du vil. Ingen forteller deg at du ikke kan sniffe eller drikke. Det er fint. Og det er sosialt. Du har alltid noen å være med, noen å leke med.

Det er mange som ikke tenker på dette. De hører bare de triste historiene fra et gatebarns liv: Det er kaldt, skummelt og farlig. Dette stemmer også, et liv på gata er forferdelig, Mest er ille, noe føles fint. Gatebarn kommer ikke ”løpende” til organisasjonen. Vi må fortelle om prosjektet, samtidig være åpne på at de vil miste litt frihet, litt av godene ved å være uteligger. De får regler å forholde seg til, arbeidsoppgaver må gjøres. En strukturert hverdag.

Vi må oppsøke gatebarnene og fortelle hvem vi er. At det finnes muligheter for å endre sitt liv, noen er der for de. Jeg spiller fotball med uteliggere hver tirsdag. Kun når vi har med fotball møter de opp. Og vi har ball, uke etter uke. Det er ikke plass til alle på banen, samtidig. Da kan vi prate om hvordan de har det. Om det går bra.

Jeg synes det er vanskelig. Språket som snakkes er en blanding: Spansk og Indianerspråk, også egne sleng-ord. I en fremmed kultur er kroppsspråk ofte redningen. Ord som blir sagt kan beskrives, forklares eller mimes. Men ikke alltid. Det finnes ord som betyr for mye. Som endrer samtalen, og alt annet når de blir sagt. En uteligger prøver å forteller deg noe, men du forstår ikke alt? Ber du han utdype? Gjenta på en annen måte, eller mime? Hvordan illustrerer du din onkels voldtekt av deg som barn?

Noen har tuberkulose, mange har aids. De pleier å kommer neddopet, med åpne sår. De ”husker ikke” hvordan de fikk alle kuttene. Det er ikke alt de vil si. Vanligvis er det selvskading eller mishandling, ofte fra politiet. Tilfeldig politimann er bedre enn relasjoner, en venn de trodde de hadde, et familiemedlem. Og de lukter vondt. Nervøsitet er en følelse som merkes. Gatebarn ser om vi unngår nærkontakt. Om vi oppfører oss annerledes. Om vi oppfører oss, som om de er annerledes. Det er vanskelig, men samtidig utrolig spennende.

De færreste velger å flytte inn hos Alalay. Noen er i feil alder, og det er vanskelig å kutte alle relasjoner, forlate alle vennene, miste friheten. Men en dag i uka får uteliggerne og gatebarn et avbrekk fra hverdagen. De har det gøy, og noen lytter. De får mat. Noen rensker og plastrer sårene fra denne uken. Sår det vil være flere av neste uke. En dag vil kanskje tilliten til oss være så stor at de velger å endre liv. Frem til da skal vi spille fotball. Uke etter uke.

I denne ukens bloggprat snakker vi med Linn Seljeset, jenta bak bloggen Fashionjunkiie.

Hvordan vil du beskrive fashionjunkiie.modette.no?
Fashionjunkiie er en blogg om antrekk, «cravings», nye kjøp, fine ting, hverdagsliv, jobben min og selvfølgelig litt om mine fantastiske venner, både bloggere og ikke-bloggere.

Hvem er Linn bak bloggen?
Jeg er nok ganske lik i virkeligheten som på bloggen, bare at jeg ikke viser alt på bloggen. Jeg elsker sko, vesker, shopping, champagneevents og morsomme kvelder, men jeg har også mange andre interesser og ting jeg er opptatt av som sikkert ikke kommer så godt frem på bloggen.

Hvor lenge har du blogget? Og hvorfor valgte du blogg som kommunikasjonsløsning?
På Fashionjunkiie har jeg blogget i rundt 3 år! Jeg hadde en blogg før det også, men den husker jeg ikke hva het engang. Det var egentlig tilfeldig at jeg startet å blogge, og ettersom jeg fort fant ut at jeg likte det har jeg bare fortsatt.

Hvem tror du er den typiske leseren av din blogg?
Alle som liker mote, blandet med humor og hverdagsliv. Det er helt klart flest jenter i 20årsalderen.

Hva håper du å oppnå med bloggingen?
Jeg blogger mest for at jeg syns det er gøy, og ser ikke på det som jobb. Jeg prøver derfor heller ikke å oppnå noe, bortsett fra å holde bloggen bra og interessant.

Hva tror du er viktig for å få en blogg folk leser ofte?
Fine bilder er veldig viktig, og at man faktisk er litt nøye når man skriver. Skrivefeil er veldig lite sjarmerende på en blogg. Så det og fine bilder er helt klart viktigst. Det er også viktig å oppdatere forholdsvis ofte.

Hvor fikk du navnet fashionjunkiie fra?
Jeg har faktisk ingen anelse. Jeg regner med at jeg må ha lest det et sted, enten i et blad eller online.

Kan du anbefale en annen blogg vi burde lese?
Jeg liker www.fashiondelirium.net veldig godt om dagen. Hun har mye fint.

Tre siste Bloggpraten:

Sukkerspinnet

Pia Hysj

Kong Halvor

Full stopp.

Jeg hadde det klart alt i forrige uke,
hvilken vendinger jeg skulle ta og hvilke ord jeg skulle bruke.

En story så stor at ingen ville tro det,
formet og ferdig dypt i mitt hode.

Men dagene har gått og nettene har flydd,
jeg har svetta og frøset og banna og spydd.

For jeg får det bare ikke ut i fingrene dessverre,
jeg frykter jeg har pådratt meg skrivesperre…

FAAACK!

—

Truls Toftenes – Troll blant venner – lager dokumentarfilmer i New Paradigm Films, og spiller gitar og synger i rockebandet Rover. For mer info, sjekk ut newparadigm.no og roverofficial.com.

Likte du ukas Lick? Trykk “Like” på Facebooksida til LicksByTroll og bli oppdatert når neste artikkel publiseres!

Simen er i Bolivia for å jobbe med gatebarn i et halvt år. På reisen skriver han blogg for Spirit.no.

Det finnes mennesker som bor på øyer av siv. Mennesker som spiser siv, bruker siv som legemiddel, og ferdes på båter av siv. Mens du sitter og leser dette, finnes det et sted i verden noen mennesker som bor på en kunstig øy, en øy som snart vil råtne. Dette bostedet gjør folkegruppen like berømte som vår kjære Thor Heyerdahl. En mann de vet hvem er, og gjerne vil snakker om.

Det finnes en innsjø 3800 meter over havet. Den er stor, arealet kan dekke hele Kroatia, og er ca. 30% større enn Danmark. ”Lago Titicaca” er for mange mer enn en innsjø; Den første Inka – født av solen – oppsto i mytene nettopp her. Det er mye religiøsitet knyttet til stedet, og det vokser en type siv her, ”Totora,” som nesten har ”magiske” egenskaper. Den er spesielt lett og sterkt, samtidig mulig og bruke som legemiddel og mat.

”For hvert skritt man tar på øyene synker foten 10-20cm ned, det er nesten som å leve på en myr”

I over 3000 år har mennesker laget båter av dette sivet, hovedsakelig brukt til fiske. Thor Heyerdahl reiste nettopp hit for å bygge Ra II, senere krysset han Atlanterhavet med båten. Her fantes de beste sivbåtbyggere i hele verden, og derfor ro han nettopp hit for å få hjelp.

Inkariket begynte å ekspandere sent på 1400-tallet. De var uovervinnelige der de kom, de underla seg raskt et stort området. Det var en gruppe, ”Uru-folket,” som klarte å unnslippe erobring. De bodde tradisjonelt på bredden til innsjøen, og drev med fiske. Da de hørte at Inkaene var på vei, hadde de en måte å unnslippe. De bygget store øyer av siv, 3 meter tykke, som de flyttet ut på. Øyene kunne flyte fritt, her fikk de leve de i ro og fred.

Siv vil råtne, man må alltid legge på mer. Vedlikeholdsarbeidet er hardt, fortsatt velger flere hundre mennesker å bo på øyene.

I dag lever de av turisme. Likevel lever de på relativt tradisjonelt vis. De spiser fortsatt kun fisk og siv, føder barn hjemme og holder fast på sin kultur. Det er imponerende. Det finnes 42 øyer, med opptil 10 familier per øy, selv om det oftest er færre. Det finnes egen skole, restaurant og radiostasjon på øyene. De klarer seg fint der ute.

FORRIGE SIMEN I BOLIVIA:
Bolivia Rundt

I denne ukens bloggprat snakker vi med Sukkerspinnet, jenta bak bloggen Sukkerspinneriet.

Hvordan vil du beskrive Sukkerspinneriet.com?

En rosa blogg som ikke er en rosablogg.

Hvem er Sukkerspinnet bak bloggen?

En student ved Matematisk Naturvitenskapelig fakultet, Universitetet i Bergen. Kynisk, sarkastisk, analyserende, nerdete og kronisk sent ute med eksamenslesing og innleveringer. Blir altfor lett altfor opptatt av kjekke, unge menn til å bry meg om faglige frister.

Stort sett helt ordinær, egentlig.

Hvor lenge har du blogget? Og hvorfor valgte du blogg som kommunikasjonsløsning?

Jeg er glad i web. Dessuten liker jeg å skrive. Det var ikke så mye et gjennomtenkt valg som bare den mest naturlige løsningen. Jeg startet bloggen i februar 2011, og har blogget siden.

Hvem tror du er den typiske leseren av din blogg?

Det vet jeg ikke, de fleste legger ikke igjen spor etter seg. De som legger igjen kommentarer er ofte bloggere selv. Både gutter og jenter! Det er stort sett voksne mennesker som kommenterer.

Jeg tror det er alt fra tenåringer til godt voksne som leser.

Hva håper du å oppnå med bloggingen?

Verdensherredømme!

Neida. Å underholde meg selv, egentlig. Jeg hadde ikke gjort det om det ikke var gøy. Jeg startet bloggen for å ha et sted å fokusere på positive, morsomme, søte og teite ting. Nå er det vel ikke bare det lenger, men jeg håper å være mer positiv enn negativ.

Også gifte meg med Alexander Skarsgård, da. Håper han ser frieriet mitt snart.

Hva tror du er viktig for å få en blogg folk leser ofte?

Her er jeg litt usikker, egentlig. For meg må det være noe som får meg til holde interessen, uten å måtte anstrenge meg når jeg leser noe, om det er en blogg eller en bok eller hva som helst.

Jeg er opptatt av rettskriving, og får allergiske reaksjoner mot særskrivingsfeil.

Hvor fikk du navnet Sukkerspinneriet fra?

Jeg ville som sagt ha en blogg som fokuserte på morsomme, søte og teite ting. Hva kan vel være søtere enn et sukkerspinneri? Egentlig var det helt tilfeldig at det var det som falt ned i hodet på meg da jeg registrerte bloggen.

Du blogger veldig personlig, og har ofte egne sterke meninger, hva er tilbakemeldingene dine på det?

Sånn kjempesterke meninger har jeg vel ikke gitt uttrykk for, jeg prøver å fokusere på det trivielle, selv om det ikke alltid går så bra. Tilbakemeldingene er stort sett positive, selv om enkelte setter spørsmålstegn ved min moral.

Tidligere Bloggprater:

Pia Hysj

Kong Halvor

Musikkbloggen

Supermarie