Om Juno MacGuff og Paulie Bleeker hadde vært 34 i stedet for 16 og klare for unger, er dette muligens hvordan det ville utspilt seg.

• Away We Go
• Regi: Sam Mendes
• Med: John Krasinski, Maya Rudolph, Maggie Gyllenhaal
• Karakter: 4

Etter fjorårets sterke men tungsinnede «Revolution Road» er Sam Mendes tilbake, denne gangen med sin desidert letteste film hittil. Her later han til å ha latt seg inspirere av de siste årenes bølge av smarte & småsære indiekomedier som «Knocked Up» og «Juno». Om Juno MacGuff og Paulie Bleeker hadde vært 34 i stedet for 16, og klare for unger, er dette muligens hvordan det ville utspilt seg.

Samboerne Burt og Verona blir plutselig gravide, og drar på roadtrip for å finne ut hvor ungen deres skal vokse opp. På veien møter de slekt og gamle venner, og får et innblikk i ymse former for bra og dårlig barneoppdragelse. Ikke verdens mest spenstige premiss, men fungerer godt fordi hovedrolleinnehaverne John Krasinski (Jim fra «The Office») og Maya Rudolph (hun dama fra «Saturday Night Live») er søte som fy sammen.

Men tro nå ikke at filmen er alt for trivelig og kosekosete. Humoren kommer i stor grad fra vennene de besøker, de er akkurat så merkelige og utålelige som folk gjerne er. Spesielt minneverdig er Maggie Gyllenhaal i et mareritt av en birolle som Verdens Verste Mor – New Age Edition, den typen som synes det er naturlig at ungene ser mor og far ha sex og som sier «namaste» i stedet for «hei». Æææææææh!

Menn med skjegg og kassegitar står for soundtracket, og det skaper en fin følelse av flyt i turen til Burt og Verona, man glir humrende med dem hele veien til mål. I blant tværer og forklarer imidlertid Mendes litt for mye, spesielt mot slutten. Filmen har et nydelig sluttbilde på en trampoline, men så fortsetter handlingen i nesten ti unødvendige minutter til i form av en epilog uten futt. En skulle tro han visste bedre.

Martin Bergesen