Jamie Foxx har gravet frem sin indre Rainman.

• Solisten
• Regi: Joe Wright
• Med: Robert Downey Jr., Jamie Foxx, Catherine Keener
• Karakter: 4

Så var det denne hjemløse fyren som vandret rundt i Los Angeles og spilte Beethoven på en fele, som så ble venn med LA Times-journalisten Steve Lopez (Downey), som så skrev flere artikler og en prisvinnende bok om ham. «Alexander Rybak: The Hard Years»? Nei, men derimot den sanne historien om tidligere Juilliard-elev Nathaniel Ayers (Foxx), tidligere virtuos men nå schizofren og uteligger.

Det er et fascinerende utgangspunkt, og gjennom filmen graves fortiden til den nå middelaldrende Ayers opp i flashbacks, samtidig som Lopez forsøker å hjelpe ham til et bedre liv. At Oscar-fiskingen begynner tidlig blir fort tydelig når man ser rolleprestasjonene. «Never go full retard» var skuespiller-rådet Downey ga en statuett-hungrig Ben Stiller i fjorårets «Tropic Thunder», og han har tydeligvis videreformidlet rådet til motspiller Foxx, som her gravet frem sin indre Rainman-klon av en værbitt og tvers gjennom overbevisende uteligger.

Men til tross for sterke rolleprestasjoner våger ikke filmen alltid å ta skikkelig grep om den unike fortellingen. Noen scener, som den hvor Ayers synestesi (en tilstand som gjør at man ser farger når man hører musikk) visualiseres, føles modige og gjennomtenkte, men generelt lener den seg likevel for mye på at dette er «sterkt fordi det er sant». Lekenheten uteblir, og det er heller skuespillet enn regissør Wright som føles inspirert her.

Martin Bergesen