I La Paz finnes Alalay. En organisasjon som tilbyr gatebarn et sted å bo, et hus å komme til, et nytt hjem. Men det er også ”fordeler” ved å bo på gata. Det er som å flytte ut, du har endelig frihet og ingen forpliktelser. Du kan gjøre som du vil. Ingen forteller deg at du ikke kan sniffe eller drikke. Det er fint. Og det er sosialt. Du har alltid noen å være med, noen å leke med.

Det er mange som ikke tenker på dette. De hører bare de triste historiene fra et gatebarns liv: Det er kaldt, skummelt og farlig. Dette stemmer også, et liv på gata er forferdelig, Mest er ille, noe føles fint. Gatebarn kommer ikke ”løpende” til organisasjonen. Vi må fortelle om prosjektet, samtidig være åpne på at de vil miste litt frihet, litt av godene ved å være uteligger. De får regler å forholde seg til, arbeidsoppgaver må gjøres. En strukturert hverdag.

Vi må oppsøke gatebarnene og fortelle hvem vi er. At det finnes muligheter for å endre sitt liv, noen er der for de. Jeg spiller fotball med uteliggere hver tirsdag. Kun når vi har med fotball møter de opp. Og vi har ball, uke etter uke. Det er ikke plass til alle på banen, samtidig. Da kan vi prate om hvordan de har det. Om det går bra.

Jeg synes det er vanskelig. Språket som snakkes er en blanding: Spansk og Indianerspråk, også egne sleng-ord. I en fremmed kultur er kroppsspråk ofte redningen. Ord som blir sagt kan beskrives, forklares eller mimes. Men ikke alltid. Det finnes ord som betyr for mye. Som endrer samtalen, og alt annet når de blir sagt. En uteligger prøver å forteller deg noe, men du forstår ikke alt? Ber du han utdype? Gjenta på en annen måte, eller mime? Hvordan illustrerer du din onkels voldtekt av deg som barn?

Noen har tuberkulose, mange har aids. De pleier å kommer neddopet, med åpne sår. De ”husker ikke” hvordan de fikk alle kuttene. Det er ikke alt de vil si. Vanligvis er det selvskading eller mishandling, ofte fra politiet. Tilfeldig politimann er bedre enn relasjoner, en venn de trodde de hadde, et familiemedlem. Og de lukter vondt. Nervøsitet er en følelse som merkes. Gatebarn ser om vi unngår nærkontakt. Om vi oppfører oss annerledes. Om vi oppfører oss, som om de er annerledes. Det er vanskelig, men samtidig utrolig spennende.

De færreste velger å flytte inn hos Alalay. Noen er i feil alder, og det er vanskelig å kutte alle relasjoner, forlate alle vennene, miste friheten. Men en dag i uka får uteliggerne og gatebarn et avbrekk fra hverdagen. De har det gøy, og noen lytter. De får mat. Noen rensker og plastrer sårene fra denne uken. Sår det vil være flere av neste uke. En dag vil kanskje tilliten til oss være så stor at de velger å endre liv. Frem til da skal vi spille fotball. Uke etter uke.

I desember sto Casiokids på scenen som første band ut i konsertkonseptet LiveSpirit. De leverte en fantastisk live-opptreden på Det Andre Teatret, og her får du konsertvideoen.

Neste LiveSpirit-konsert er med Thom Hell. Gratisbilletter får du her.

Opplev eksklusiv LiveSpirit-konsert med plateaktuelle Thom Hell søndag 12. februar.

Foto: Paul Weaver

LiveSpirit kjører i gang med 2012-konsertene, og førstemann ut er ingen ringere enn Thom Hell. Søndag 12. februar entrer han Det Andre Teatret i Oslo for å holde minikonsert, og du har muligheten til å få den med deg live.

Alt du trenger å gjøre er følgende: Send en mail til pk@chilipublications.no. Merk mailen ”Thom Hell”. OBS! Øvre aldersgrense er 25 år. Du må altså være 25 eller yngre for å kunne oppleve konserten live.

Det er førstemann til mølla, så være kjapp på avtrekkeren. Billettvinnerne får navnet sitt på gjesteliste og kan ta med seg én person. Vinnerne blir kontaktet på mail.

Dørene åpner 18.00. Thom Hell går på scenen presis 19.00.

Konserten filmes, og du i etterkant kunne se den på Spirit.no.

Les Spirits anmeldelse av Thom Hells nye album, Suddenly Past, her.

Forrige LiveSpirit-konsert var med Casiokids. Sjekk den ut her:

I denne ukens bloggprat snakker vi med Veronica bak bloggen, worldofmike.no.

Hvordan vil du beskrive worldofmike.no?
Forhåpentligvis er worldofmike.no en liten pause i hverdagen for folk som liker å se på fine bilder, og i tillegg kan nyte det å faktisk lese noe på nett til tider. Den har en fin balanse mellom personlige og fiksjonelle tekster, fotografier, personlig stil og musikk. Den er vel egentlig et samlested for alt jeg syns er fint og inspirerende her i livet.

Hvem er Veronica bak bloggen?
Det er rart å svare på sånt, men Veronica er en hardtarbeidende jente som liker å drikke rødvin i helgene og late som at livet er like klisjé som på film. Jeg er en dagdrømmer uten like, og har alltid vært beinhard på å følge drømmene mine, uansett hvor banale og umulige de kan virke til tider. Jeg er Art Director-student på Westerdals, redaktør i Pearl&Joe Magazine og forhåpentligvis, veldig snart, forfatter. Det er jo ikke noen hemmelighet at jeg liker å gjøre alt, jeg. Og mest av alt liker jeg å skrive. Enn så lenge.

Hvor lenge har du blogget? Og hvorfor valgte du blogg som kommunikasjonsløsning?
Jeg har vel blogget i drøyt to år nå. Idéen tiltrekker meg. Det at man kan dele inspirasjon eller helt andre greier på en liten webside, og at det plukkes opp av helt ukjente fra hele verden, er en rimelig fin greie. Dessuten var det en strålende mulighet til å opprettholde kreative ideer og tanker, uten å måtte ta hensyn til noen andre. Det var mitt. Det er mitt.

Hvem tror du er den typiske leseren av din blogg?
Hm. Jeg vil si ganske sære, kunstopptatte, håpløst romantiske dagdrømmere som er ute etter inspirasjon eller å la tankene fly for et øyeblikk i en travel hverdag… Ja, noe sånt.

Hva håper du å oppnå med bloggingen?
For å være ærlig har jeg oppnådd mer enn jeg trodde var mulig. Jeg er ufattelig glad hver eneste gang jeg får en mail eller kommentar om at jeg har gjort dagen, noen ganger livet, for den personen bedre. Det høres muligens kvalmt og rart ut, men om det fortsetter sånn er jeg lykkelig. Når det er sagt har bloggen åpnet mange dører for meg, og det er ikke til å skyve under et teppe at jeg har lyst å jobbe som forfatter. Så om et lite, sært opplag ringer meg og spør om jeg vil jobbe for dem hadde jeg ikke takket nei, for å si det sånn.

Hva tror du er viktig for å få en blogg folk leser ofte?
Hvis dét er målet hadde jeg postet latterlig mange bilder av meg selv, fortalt hemmeligheter og spammet folk på facebook og twitter. Eller så kan du finne din egen lille sti og være tålmodig. Har du noe å komme med vil du bli lagt merke til, tror da jeg.

Hvor fikk du navnet «world of Mike» fra?
Jeg har blitt kalt Mike siden jeg var 16. Hvorfor?.. Det er en lang historie.

Du blogger veldig abstrakt, skjønnlitterært og noen ganger personlig. Hva er tilbakemeldingene dine på det?
Tilbakemeldingene er helt strålende, faktisk! De få gangene jeg skriver lengre tekster, gjerne om kjærlighet eller andre ting de fleste kan relatere seg til, tikker det inn mange mail med ros. Det er utrolig fint at det er flere der ute som meg – folk som faktisk er ute etter noe «litt annerledes,» og som finner glede og inspirasjonen i tekster, fotografier og musikk. Kunst er fint, heldigvis er det flere enn meg som ser det.

Tidligere bloggpraten:

Fashionjunkiie

Sukkerspinnet

Pia Hysj

Kong Halvor

Låta videoen er laget til er hentet fra den nyeste plata deres Mylo Xyloto. Dette er en virkelig levende og stemningsfull video.

Hver en av de første som får den med seg!